”Den gode samtale” kan finne sted over alt. I morgenstellet, ved frokostbordet over kaffekoppen. Den er kjennetegnet av en opplevelse av mening for de som deltar. For personalet er det en kunst å få til en samtale som gir den eller de andre følelsen av å bli sett og hørt. Det kan ta lang tid å bli god på dette området. For beboerne kan denne type samtaler være nødvendig for å beholde egenverdet, og få bearbeidet livserfaringer på slutten av livet.
Vårt mål er å kunne skape denne type samtale med beboerne både fordi vi har kompetanse og fordi vi ser betydningen av det, og tar oss tid.
En organisert måte å ivareta ”Den gode samtale” på er ”Skrivegrupper” . Vi har hatt flere slike grupper hos oss på SME. De består av beboere som kommer sammen ledet av to personale. Temaet har enten vært avtalt, eller oppstått spontant. Det spesielle er at beboernes tanker, historier, utsagn osv blir notert. I ettertid bearbeider personalet dette til et tekst som leses opp neste samling. Alt som er nedtegnet på denne måten får en sterk betydning både for opphavspersonen og for omgivelsene. I skrivegrupper med personer med demenns gir tekstene beboerne en verdifull ”stemme” også i forhold til personale.
Tekster fra en gruppe på Tveitebakken (skjermet avdeling for demente):
Solnedgang
Jeg har sett mange solnedganger.
Flotte solnedganger.
Bare den kommer opp igjen. Solen
Det er det som er kunsten
At solen står opp igjen.
Oddny
|
Anelse
Minnes lukter?
Fra før i tiden?
Nei…………,eg tror ikkje det.
Har kanskje en anelse...
Slo høyet,
Det var sterk lukt!
Var med å hesje.
Det kan eg!
Herborg
|
Noen tekster fra en skrivegruppe for ”Gutta på hjemmet”
Tema; Gode historier fra guttedagene:
Nygårdsbroen
Var laget av tre den gangen
Ble heiset opp når store båter kom forbi
Der kom jeg i full fart med sykkel
Skulle levere varer
Vippet opp på kanten
Før jeg skled tilbake…
Det var like før jeg gikk på hodet
I Store Lungården!
Alf
|
Fru Blomberg
Stod klar når hestene gjorde fra seg
Full fart ut med kost og brett!
Feiet opp møkken,
Og danderte den rundt rosene sine.
Ewald
|
Padden
Lignet aldri så lite..
Treg og med svær mage
Ikke særlig populær, Padden
Men en ting kunne han
som imponerte oss stort;
Han satt på kateteret og regnet på tavlen
Bak sin egen rygg!
Odd
|